Dokumentar: synopsis og prosjektplan

Jeg har gått sammen med Anne for å lage en portrettdokumentar. Filmen skal være om Tiril og hennes avhengighet av sosiale medier. Vi har tenkt til å bruke film, voice-over og kanskje neon bilder. Vi har valgt å filme henne over ett par dager og spørre henne noen relevante spørsmål anngående tema. Protagonisten i dokumentaren vår blir tiril, og konflikten er ungdommers forhold og avhengighet til sosiale medier. Målet er å få frem hvor mye ungdommer bruker mobiler, facebook og lignende i 2014. Målgruppen for dokumentaren er da de som har tilgang til sosiale medier, og vi vil vinkle det mest mot bruk av mobil.

Prosjektplan:

Uke 7:
Mandag: Planlegge idé, dokumentar ol.

Tirsdag: Magnus tar med mygg (mic), Anne tar med kamera. Gjøre research, lage spørsmål/manus. Filme Tiril.

Onsdag: Filme i fritimen.

Fredag: Ta opp lyd i redigeringsstudio. Filme Tiril.

Uke 8:
Mandag: Postproduksjon

Tirsdag: Postproduksjon + Innlevering.

Hvorfor me har valgt det
Støy, hindringer

Vi valgte å ha tema om sosiale medier på grunn av det er relevant i dagens samfunn, i tillegg til at vi hadde en gjennomførbar idé. Vi har en plan med hvem vi kan bruke som protagonist og som vil være med i vår dokumentar. Hindringer i dokumentaren vår kan være problemer med teknisk utstyr, problemer med tid og planlegging med personer som skal være med i dokumentaren.

TV-reportasje: refleksjon

Nå har vi rettet fokuset mot journalistikk. De to siste ukene har vi hatt i oppgave å lage en radio- eller tv-reportasje. Temaet skulle være lokale nyheter, enten om det var en nyhetssak, kultursak eller om sport. Jeg valgte å lage en tv-reportasje sammen med Anne. Hun filmet og var lydansvarlig, og jeg var reporter.

Først hadde vi tenkt til å ha om Apple produkter. Vi spisset oss inn på forsikringssvindel i forbindelse med lanseringen av den nye iPhonen. Vi søkte oss rundt på Google og Yahoo for å finne mer informasjon om dette. Videre diskuterte vi hvem vi kunne intervjue i forbindelse med dette. Da det var bestemt så ringte vi rundt i et forsøk på å skaffe intervju i denne perioden. Dessverre ble ikke dette mulig da intervjuobjektene ikke hadde mulighet for noe slikt akkurat nå. Da var det tilbake til start igjen...

Så tenkte vi over hva som nylig har skjedd i nærmiljøet vårt og tenkte som vanlig på mat. Dermed kom vi på at kantina akkurat har satt opp prisene på noen varer. Vi skaffet oss informasjon ved hjelp av kantinedamene. Nettsidene til Vågen vgs ble også nøye søkt gjennom etter relevant informasjon. Da dette er en relativt liten sak er det et smalt spekter med informasjonskilder. Kantinedamene sørget for at informasjonen var troverdig og nøyaktig. Vi skaffet objektiv informasjon ved å sammenligne kantinedamenes svar med elevers meninger. Så planla vi hvordan reportasjen skulle bygges opp, og filmet ut ifra dette:

Saken defineres dermed som en nyhet da den er aktuell, og vi selv anser den som vesentlig. Dette gjør vi nettopp fordi vi er faste kunder i kantina, sammen med mange andre elever på skolen. Det er lite sannsynlig at denne saken er vesentlig for alle, da det er en lokal nyhet som påvirker et mindre antall. Jeg vil også si at dette er en liten konflikt da jeg vet om flere elever som klager over prisene i kantina. Jeg vil hevde at dette er en nyhetssak som hadde hatt større mulighet for å dukke opp på tv eller noe i "agurktida". Dette er fordi det fins langt viktigere saker og nyheter.

TV-reportasjen skulle vare i 1:20-2:00 min, og vi måtte redigere hver vårs utgave av reportasjen. Andre kriterier var at reportasjen skulle følge APUS-modellen, inneholde egne blokker (voice-over, speak), og intervju med minst én muntlig kilde.

APUS-modellen er retningslinjer som er mye brukt i nyhetsproduksjon. Den passer godt til å strukturere fortellinger med lyd.

A = Anslag

Anslaget skal gjøre oss nysgjerrige og skape interesse. I lydproduksjoner hender det man bruker lydeffekter eller miljølyd i anslaget.

P = Presentasjon

Presentasjonen gir oss innblikk i hva saken dreier seg om.

U = Utdypning

Utdypningen forsøker å gi oss svar på eventuelle spørsmål som er stilt i presentasjonen. Den gir oss flere opplysninger.

S = Slutt

Slutten kan variere litt etter hva saken dreier seg om. Den kan for eksempel konkludere eller komme med en siste opplysning.

Vi planla reportasjen og bygget den opp etter APUS-modellen, og sørget for at redigeringen ikke ble så altfor ulik denne. Det er lagt inn voice-over som presenterer nyheten og faktaen, mens intervjusnuttene sørger for objektivitet og flere vinklinger. Vi intervjuet fire stk i forbindelse med dette. Dermed har vi oppfylt kriteriene som stod i oppgaven.

Jeg syns vi gjorde en god jobb med denne oppgaven. Kriteriene i oppgaven ble oppfylt og vi lærte noe nytt om emnet journalistikk i samme slengen. Vi holdt oss fokuserte og det var generelt godt samarbeid. Eventuelle hindringer, slik som at vi måtte bytte nyhetssak, ble tatt på strak arm. Selv om saken vi endte opp med ikke er fullt så vesentlig som den første, så syns jeg resultatet ble bra til slutt.

Filmplakat: målgrupper

Målgruppe
Lena er 17 år, hun bor i Stavanger. Hun går på videregående skole. Hun har en deltidsjobb slik at hun tjener ca 2000,- kr i måneden. Hun bruker en del penger på klær, sminke og mat. I fritiden liker hun å være med venner, se film og trene. Lena har en mac og en iphone som hun liker å surfe på internettet og se filmer på.

Kristoffer er 18 år, han bor i Oslo. Han går medier og kommunikasjon på videregående skole. Han har en deltidsjobb som han tjener ca 2500,- kr i måneden på. På fritiden liker han å nerde gadgets og andre duppeditter. Han er veldig interessert i teknisk utstyr og liker å lage egen musikk. Han bruker altfor mye penger på hobbyen sin. 

Anne er 17 år, og bor i Ganddal. Hun går også medier og kommunikasjon på videregående skole. Hun har ikke en deltidsjobb så hun tjener ikke penger. I fritiden liker hun å være med venner, se film og serier, og skype. Hun har en ødelagt mac og en knust iphone. De bruker hun til å redigere bilder og surfe meningsløst på internettet.

Her ser du filmplakaten min. 

Prosessmodellen

Filmplakatens avsender er gruppa mi (Anne, Tiril og meg). Budskapet i plakaten er i grunnen å tiltrekke seere til kortfilmen. Vi vil få frem at dette er en kortfilm som passer best for hormonelle ungdommer med berg-og-dalbane-humør. Budskapet blir presentert skriftlig og visuelt med et estetisk behagelig oppsett. Kroppspråket til gutten til venstre oppfattes som at han er sur og irritert. Gutten i midten derimot ser selvsikker ut, og han ser mer tilfreds ut enn den andre gutten. Jenta til høyre ser ut som hun svever på en rosa sky av forelskelse og er glad. Det kan oppstå støy i budskapet da filmen gjerne kan fremstå som en barnefilm eller at det er en vanlig totimers film. 

Mottakerne kan forstå tittelen ("Helten") som at det er en klassisk film om kampen mellom det gode og det onde. Filmplakaten kan gjerne misforstås som at det er en amatør barnefilm. Det er derfor støy i budskapet. 

Kjennetegn

Kjennetegn for en filmplakat er at det er en tittel, bilde av et motiv, navn på skuespillere, et slagord og noe kort info om hvem som stod bak hva (eks.: regissør: Anne Skjæveland, script: Tiril Oftedal, osv.). Det er mulig at det er en illustrasjon av et motiv i stedet for et bilde, men det er ikke fullt så vanlig.

Fri plattform - refleksjon

Da var fem uker med fri plattform oppgaven over! Ukene gikk veldig fort, og vi ble litt stresset mot slutten. Oppgaven gikk da altså ut på å promotere medielinjen på Vågen vgs gjennom en valgfri plattform. Det var opp til oss om vi ville vise hvordan det er å være elev på Vågen vgs, fortelle hva en lærer som elev her eller lære dem noe de vil få bruk for på medielinjen. En kunne velge om en ville jobbe alene eller i grupper. Se blogginnlegg lenger ned på bloggen for mer informasjon om oppgaven.

Det ble da til at jeg valgte å jobbe med Anne. Vi fant fram til at vi ville lage en brosjyre med fotomontasjer i. Anne laget fotomontasjene og skrev teksten til brosjyren. Jeg var modell til fotomontasjene, og hadde ansvaret  for layouten og designet av brosjyren. Vi fikk denne ideen etter brainstorming. Vi prøvde å finne på noe originalt og interessant. Etter flere ideer og forslag ble lagt på bordet, så ble det altså dette vi endte opp med. Vi var også innom film og lurte på å lage en musikkvideo der, men forkastet den ideen da vi ikke hadde nok folk til å bli med eller nok kunnskap om film plattformen. Vi fant informasjon til brosjyren på hjemmesiden til Vågen vgs (www.vågen.vgs.no/). Anne tok bildene til brosjyren, også fikk vi lov til å bruke noen av arbeidene til flinke medelever.

Vi ville vise mottakerne hvor spennende det er som elev på medielinjen. Dette ville vi få frem på en unik og interessant måte. Tanken var at de må stoppe litt opp for å se at det faktisk er samme person flere ganger i bildet, og dermed får brosjyren oppmerksomhet. Ved å gjøre dette fikk vi fremstilt de forskjellige rollene man har til oppgaver på de ulike plattformene. Teksten informerte leseren om plattformene, sammen med en forenklet forklaring av hva man gjør og hvilke program en bruker.

Vi begynte med å finne ut av hvordan fotomontasjene skulle være. Hva modellen skulle gjøre, plasseringer, hvordan vi skulle få frem hvilken plattform det var snakk om, osv. Så booket Anne fotostudio og utstyret vi trengte til bildene. Deretter tok hun bildene, og jeg var modell. Denne prosessen var effektiv og godt planlagt. Så satte jeg i gang med å skrive teksten til brosjyren, mens Anne startet med redigeringa av bildene. Vi brukte tre redigerte bilder til brosjyren til slutt. Ett som viser kulissene til en fotoshoot, og som da presenterer plattformen foto. Det neste viser film plattformen ved å være "behind-the-scenes" på settet til en film produksjon. Også til slutt ett som viser noen som jobber med grafisk. Jeg satte disse bildene inn i brosjyren, i tillegg til et bilde av Vågen vgs utenfra og noen få eksempler på produkter som kan bli laget i de ulike plattformene. Deretter fant jeg overskrift og utgangspunkt til designet ved å lage forsida. Jeg tracet Vågen logoen som jeg hadde funnet på nettsidene deres, og tok vekk teksten i logoen, så forstørret jeg denne og brukte den som designelement på forsida. Så matchet jeg resten opp til forsida med tanke på overskrifter, designelementer, layout, fonter og farger. Jeg hentet farger til designet ved å se på logoen til Vågen vgs, og lekte meg derifra. Jeg valgte en lys grå bakgrunn til hele brosjyren da det var lett å se både tekst og bilder uten at det ble for kjedelig. Størrelsen på brosjyren ble endret underveis da vi fant ut at det passet bedre med en litt mindre brosjyre i forhold til innholdet. Anne endret og forbedret teksten jeg hadde skrevet til brosjyren, og jeg plasserte den inn etter hvert som hun ble ferdig. Jeg justerte og flyttet på teksten til helheten sammen med bildene og overskriftene ble bra. Så brukte jeg brushes fra photoshop og la dem inn i brosjyren som spennende detaljer. Jeg valgte å ha dem i oransj da det passet godt både til logoens farger og de fargede glassvinduene til Vågen. Det var også en farge som viste godt mot bakgrunnen. Helt til slutt satte jeg på sidetall.

Den ferdige brosjyren ble stilig. Den var ikke helt som vi hadde sett for oss, men den ble da nok så bra allikevel. Vi gikk en del frem og tilbake med hvordan layouten og designet skulle være, og derfor fikk vi litt dårligere tid. Fotomontasje ble veldig bra, og Anne redigerte dem nøye. Jeg trodde vi hadde bedre tid enn det vi egentlig hadde, så jeg tok det litt med ro i forhold til design og layout. Men så viste det seg at vi egentlig ikke hadde så god tid på oss allikevel, så da ble vi stresset mot slutten. Hadde vi vært mer effektive fra starten av så hadde vi fått en gjennomført og virkelig bra brosjyre. Så det skal jeg skjerpe meg på til neste gang!

Dette var en kjekk oppgave, men det var litt kjipt også da det var vanskelig å komme med et originalt og spennende produkt. Følte meg lite kreativ og altfor bundet på designet. Brosjyren ble ganske bra og promoterte medielinjen på Vågen vgs på en informativ og positiv måte. Må finne igjen kreativiteten og jobbe enda mer effektivt til neste gang!

Fri plattform - produksjonsplan

Fri plattform - min idé

Jeg har valgt å være på gruppe med Anne, og vi har nå kommet fram til en god idé. Vi har tenkt å fokusere på grafisk og foto. Idéen går ut på å lage et lite hefte, eller en brosjyre, med forskjellige fotomontasjer. I disse fotomontasjene vil vi vise hva vi gjør på media. Det blir til sammen fire fotomontasjer, en for hver plattform. Én fra fotostudioet, én fra lydstudioet, en som viser når vi lager en film med sofaene her på skolen, og en som viser hva vi gjør på grafisk. 

Slik vil vi da få fremstilt hva man gjør på media og de ulike plattformene. Vi har valgt å lage fotomontasjer for å vise alt som må gjøres i en situasjon på media på en enklest mulig måte. 

Anne skal være ansvarlig for foto og redigeringen av bildene. Jeg skal ha ansvaret for layouten og selve brosjyren. Vi skal også hjelpe hverandre med småting på både bildene og brosjyren. som f.eks. at jeg skal være modell for Anne, og Anne skal hjelpe til med sluttresultatet på brosjyren. Da har vi noe å gjøre under hele perioden.

Fri plattform

De neste fem ukene skal vi jobbe med en oppgave kalt "fri plattform". Det som menes med fri plattform er at vi kan velge selv hvilken type plattform (eks. grafisk, film, foto, lyd). Alle skal lage et medieprodukt som promoterer Medier og Kommunikasjon linjen her på Vågen vgs. Vi kan velge om vi vil jobbe alene eller i grupper.

Sluttproduktet skal vise hvordan det er å være elev på Vågen vgs, fortelle hva en lærer som elev her eller noe som lærer dem noe de vil få bruk for på medielinjen. Senere vil dette produktet kanskje bli brukt til å presentere medier og kommunikasjon linjen på Vågen vgs. Dette er for å presentere medielinjen for 9. og 10. klassinger som kommer på besøk via hospitering eller åpen dag.

Først skal vi velge en plattform vi ønsker å jobbe med. Jeg er ennå usikker på hva jeg skal velge, men heller litt mot å jobbe med grafisk alene eller film i gruppe. Visst vi velger grupper må hver person i gruppen ha en spesifikk oppgave. Så visst vi velger film så må f.eks. en jobbe med bildet, en med bildet og en som skuespiller.

Vi skal nå lage en detaljert arbeidsplan innen 8.mai.